Jeg lærte tidlig å ikke be om noe
for ingen kom uansett
Stod stille i døråpninger
og håpet noen skulle se
Men blikk gikk rett gjennom meg
som om jeg aldri var nok
Så jeg bygde meg selv i stillhet
av ting som egentlig knakk
Jeg bærer arr ingen ser
men jeg kjenner dem hver dag
i måten jeg trekker pusten på
i alt jeg aldri sa
Jeg har blitt holdt for hardt
og elsket altfor feil
men jeg står fortsatt her
selv om jeg nesten forsvant helt
De kalte det kjærlighet
men det gjorde bare vondt
Jeg ble litt mindre hver gang
og sa til meg selv det var normalt
Ble igjen når jeg burde gått
ba om mindre enn jeg trengte
Og hver gang jeg prøvde å si ifra
var det jeg som følte meg feil
Jeg bærer arr ingen ser
men jeg kjenner dem hver dag
i måten jeg trekker pusten på
i alt jeg aldri sa
Jeg har blitt holdt for hardt
og elsket altfor feil
men jeg står fortsatt her
selv om jeg nesten forsvant helt
Men så kom dere…
små hender som fant mine
uten å be meg være noe annet
Og plutselig
måtte jeg bli
den jeg selv aldri hadde
Jeg bærer fortsatt alt
men det knuser meg ikke nå
For jeg vet hva kjærlighet er
i måten dere ser på
Og jeg gir dere alt jeg manglet
hver eneste dag jeg får
Så om jeg faller sammen litt
er det fortsatt jeg som står