Jeg står enda

Jeg lærte tidlig å ikke be om noe

for ingen kom uansett

Stod stille i døråpninger

og håpet noen skulle se

Men blikk gikk rett gjennom meg

som om jeg aldri var nok

Så jeg bygde meg selv i stillhet

av ting som egentlig knakk

Jeg bærer arr ingen ser

men jeg kjenner dem hver dag

i måten jeg trekker pusten på

i alt jeg aldri sa

Jeg har blitt holdt for hardt

og elsket altfor feil

men jeg står fortsatt her

selv om jeg nesten forsvant helt

De kalte det kjærlighet

men det gjorde bare vondt

Jeg ble litt mindre hver gang

og sa til meg selv det var normalt

Ble igjen når jeg burde gått

ba om mindre enn jeg trengte

Og hver gang jeg prøvde å si ifra

var det jeg som følte meg feil

Jeg bærer arr ingen ser

men jeg kjenner dem hver dag

i måten jeg trekker pusten på

i alt jeg aldri sa

Jeg har blitt holdt for hardt

og elsket altfor feil

men jeg står fortsatt her

selv om jeg nesten forsvant helt

Men så kom dere…

små hender som fant mine

uten å be meg være noe annet

Og plutselig

måtte jeg bli

den jeg selv aldri hadde

Jeg bærer fortsatt alt

men det knuser meg ikke nå

For jeg vet hva kjærlighet er

i måten dere ser på

Og jeg gir dere alt jeg manglet

hver eneste dag jeg får

Så om jeg faller sammen litt

er det fortsatt jeg som står