Vi knuste noe fint mellom hendene våre
lot det falle uten helt å forstå
Men midt i alt som gikk i stykker
så er du fortsatt en jeg aldri vil gå fra
For noen mennesker setter spor
som ikke lar seg viske bort
Jeg er takknemlig for at du fortsatt er her
midt i livet mitt, akkurat der du er
Ikke som før, men kanskje enda mer ekte nå
for vi vet hva det koster å stå
Og jeg håper, selv om jeg ikke sier det høyt
at vi aldri slipper helt, bare gir litt rom
For det vi var, det lever ennå i meg
og det er nok til å holde fast i deg
Vi prøvde å være alt for hverandre
men vi mistet oss selv på veien dit
Nå står vi her med åpne hender
og kanskje er det sånn det skulle bli
Ikke alt som ender er et tap
noe bare skifter form
Jeg er takknemlig for at du fortsatt er her…
For jeg elsker ikke det vi mistet
jeg elsker det vi fortsatt er
Og hvis livet gir oss nye veier
håper jeg du finner meg der
Jeg er takknemlig for at du fortsatt er her
ikke bak meg – men ved siden av meg et sted
Og kanskje en dag, uten press og krav
så finner vi tilbake, litt mer hel denne gang
Men om ikke… så vet jeg likevel
at du var aldri feil
bare en del av meg
som jeg aldri slipper helt