Test 1

Sminker meg ferdig mens klokka går fort,

speilet sier fin nok, hjertet sier tomt.

Regnet følger meg hele veien ned,

byen lover kjærlighet jeg aldri får se.

Taxi gjennom lys som aldri blir grønne,

alle ute for å glemme det de ikke tør å kjenne.

Musikken er høy nok til å slippe å tenke,

på alle meldingene jeg aldri burde sende.

Sveiper til høyre bare for å kjenne noe,

profilbilder lyver bedre enn de burde få lov til.

“Hva gjør du i kveld?” klokka nærmer seg tre,

jeg vet allerede hva de egentlig vil.

For kjærlighet bor visst på nattklubbens gulv,

mellom billige drinker og blikk som er fulle.

Alle sier hei, men de mener bli med hjem,

ingen spør hvem jeg er eller hvem jeg har vært.

Datingapper lyser opp rommet om natta,

“du er så pen” fra noen jeg aldri får møte.

Hjerter og flammer og løfter som forsvinner,

når sola treffer vinduet og virkeligheten begynner.

Noen vil knulle, noen vil prøve,

ingen vil bli når stillheten gløder.

Jeg later som jeg ikke bryr meg så mye,

men sletter chatten før jeg begynner å grine.

Og de dagene jeg føler meg styggest og liten,

er det da de plutselig synes jeg er fin.

Som om ensomhet lukter sterkere enn parfyme,

og trekker dem nærmere inn.

Så jeg går ut igjen neste fredag kveld,

later som jeg leter, men gjemmer meg selv.

Danser med fremmede jeg aldri vil ringe,

bare for å slippe stillheten hjemme.

Kanskje en dag står noen igjen,

når lysene slås på og festen er slutt.

Men til da er jeg bare et navn i en telefon,

og et kyss som aldri betyr nok.