Når mørket faller og natten er lang,
hvis hjertet ditt hvisker en sårbar sang,
så husk at du vandrer ei veien alene,
for Gud er der alltid, Hans løfter står rene.
Tro er en gnist i den tyngste storm,
et lys som består når alt mister form.
Som fjellet som står når alt annet faller,
så er troen en klippe når verden forfaller.
Tro er å gå når du ikke kan se,
å vite at Gud alltid vandrer med.
Den bærer deg gjennom det ingen forstår,
og åpner en dør der du trodde det var få.
Tro er et frø som spirer i jord,
det vokser i hjertet med løfter fra ord.
Den lytter til stemmen som aldri forsvant,
og stoler på ordet som snakker sant.
Håp er ett anker i hjertets hav,
det bærer deg gjennom motvind og uvær, når bølgene truer, og du står på dine knær.
Håp bærer deg fram gjennom tid og tap,
et løfte om lys etter mørkets drag.
Når dagen er tung og natten er grå,
er håpet det lyset som fortsatt vil stå.
For Gud har en fremtid, en vei som er din,
med fred i ditt hjerte og glede i ditt sinn.
Kjærligheten —— størst av de tre,
den dør aldri ut, den lar hjertet se.
Den tåler, den tror, den håper, den gir,
en gave fra Gud som i evigheten blir.
Kjærlighet tåler å bli misforstått,
den svarer med nåde, selv når det er smått.
Den løfter det svake, den bærer det slitne,
den hvisker: “Du er elsket” til hjertet som tvilte.
Kjærlighet faller som regn over jord,
den kommer fra Gud, det står skrevet i Ord.
Den finnes i blikket, i handling, i tid,
den leger det brutte og gjør sjelen blid.
Så når du er sliten og veien blir bratt,
når troen din skjelver og håpet er matt,
se opp, kjære søster, se opp kjære bror,
for Gud går med deg, Han elsker deg mer enn du aner og tror.
Så blir de stående, de tre som vi vet:
Troen og håpet og kjærlighet.
Men størst blant dem, det sier Guds ord,
er kjærligheten – den varer evig og den er stor.
“For jeg vet hvilke tanker Jeg har for deg,”
sier Herren med fred i sin hellige vei.
“Ikke tanker til ulykke, men fremtid og håp” –
et løfte som løfter deg høyere opp.
Om du går gjennom mørket – frykt ikke da,
“for Herren er hyrden, og nær vil Han va’.”
Han leder deg trygt gjennom skyggenes dal,
og dekker ditt bord i den hellige sal.
For så høyt har Gud elsket verden, min venn,
at Han gav oss sin Sønn – for å frelse igjen.
Den som tror, skal ikke gå tapt,
men få evig liv – i Hans kjærlighets kraft.
VildeSophiaSO
