[Verse 1]
Oppe på loftet i garasjen
der lyser ein pære litt skeivt
Svein Egil bøyer seg over skinnene
med kaffikopp og linjal som sveiv
Han teiknar tunnellar i pappplatene
skriv “Bergensbanen” med tusj
Lokomotiv på ein gammal hyllestubbe
han smiler breitt og det brummar i brystet (oh yeah)
[Chorus]
For Svein Egil har ei togbane i hjarta
som går rundt, rundt kvar einaste kveld
Frå Ølve og ut i verda på ein meter med skinner
det er draum, det er latter og kvardagskarusell
Når han trykkjer på den vesle, røde startknappen
får han ro, får han fart, får han fred
Ja, Svein Egil og togbana på loftet
det er lykke, så langt som han ser
[Verse 2]
Ungane sit tett langsmed golvet
med ullsokkar og kakao i hand
Han ropar “No kjem nattoget frå Oslo
pass dykk, her bremser vi i sving nummer fem”
Det luktar støv og litt sagflis
radioen står og mumlar i krok
På ein post-it står ei liste med stasjonar
“Ølve Sentrum” øvst i gult og blått
[Chorus]
For Svein Egil har ei togbane i hjarta
som går rundt, rundt kvar einaste kveld
Frå Ølve og ut i verda på ein meter med skinner
det er draum, det er latter og kvardagskarusell
Når han trykkjer på den vesle, røde startknappen
får han ro, får han fart, får han fred
Ja, Svein Egil og togbana på loftet
det er lykke, så langt som han ser
[Bridge]
Nokon drøymer om palmer og strender
andre drøymer om motor og fart
Han set opp ei bru av gamle plankebitar
og kryssar heile kloden i sitt eige kart (hey!)
[Chorus]
Ja, Svein Egil har ei togbane i hjarta
som går rundt, rundt kvar einaste kveld
Frå Ølve og ut i verda på ein meter med skinner
det er draum, det er latter og kvardagskarusell
Når han sløkkjer den vesle, skeive lyspæra
og går ned, men ser opp ein gong til
Så veit han: I morgon går toget igjen
Svein Egil, du har verda på skinnene her du vil