Vers 1
Hver sommer dro vi til Feriehjemmet, det var vårt lille sted,
mamma og pappa pakket vogna, og vi gledet oss av sted.
Latter mellom campingvogner, kaffe på et lite bord,
det var der de beste sommerminnene våre gror.
Vers 2
Lena var blitt stor og var ofte hjemme igjen,
men når hun først kom innom, skinte sola som en venn.
Da var det soling hele dagen, med håndkle på en strand,
for brunfargen var viktigst når sommer'n var i gang.
Vers 3
Linda var sjelden lenge på én og samme plass,
hun fløy til stranda eller Høysand med venner i full fart.
Der ble det latter, blikk og smil til guttene som gikk forbi,
en sommerforelskelse kunne skje når som helst og når som si'.
Vers 4
Hanne lekte med dukker da hun var ganske liten,
kunne sitte i timevis og finne på sin egen verden.
Men årene gikk fort, og plutselig var hun stor,
da ventet vennene på Barnekolonien hver eneste sommer.
Refreng
Å, campingliv på Feriehjemmet, det glemmer vi aldri bort,
dagene var lange og sommeren føltes altfor kort.
Å kjøre ring etter båten ga et skikkelig adrenalinkick,
vi holdt oss fast og lo så høyt – det var den beste sommerlykka vi fikk.
Mamma og pappa skapte minner vi alltid bærer med,
for Feriehjemmet vil for alltid være vårt aller kjæreste sted.
Bro
Sola gikk sakte ned bak sjø og svaberg hver kveld,
vi satt utenfor vogna og pratet før vi sa god kveld.
Ingen telefoner, ingen hast og ingen mas,
bare sommer, familie og minner som varer livet ut.
Siste refreng
Å, campingliv på Feriehjemmet, det lever i oss ennå nå,
hver sommerdag vi hadde der vil aldri helt forgå.
Fra soling, strand og ungdomstid til ringen bak en båt,
det var lykke i de små ting, og minnene er fortsatt våre.
Mamma og pappa ga oss sommer slik bare de kunne gi,
og Feriehjemmet vil alltid være hjemme – dypt i hjertet vårt, for evig tid.
