16 år i november

Johannes på bussen, hette over blikket

2006 på armen, men det føles som jeg sliter

Alle sier “du er ung, du har tid igjen”

men de vet ikke hva som skjer når jeg er alene hjem

16 i november, tankene er eldre

venner mine røyker, jeg blir bare kald og snever

snapper av et smil, inni meg er alt grått

mamma sier “det går bra”, men jeg tror ikke helt på

Jeg er bare Johannes, født i null-seks

står i speilet, men jeg kjenner ikke den her

hjertet mitt er tungt, som en ryggsekk full av stein

(uh-yeah)

alle sier “det går over”, men når skjer det med meg?

Jeg er bare Johannes, prøver være sterk

men jeg drukner i et rom med alle lysene på

skriker inni hodet, men det høres aldri høyt

så jeg legger alt i rappen, lar den bære min støv

Alle disse karakterene, de betyr visst alt

men hva med når jeg våkner, og jeg føler meg for kald

kompiser er ute, jeg er stuck i min seng

skroller gjennom livet deres, føler meg på vent

Følger ikke tempoet, henger alltid bak

gir for mange sjanser, får det alltid i fra

klump i halsen hver gang jeg må ut av døra

later som jeg smiler, men jeg holder bare tåra

Jeg er bare Johannes, født i null-seks

står i speilet, men jeg kjenner ikke den her

hjertet mitt er tungt, som en ryggsekk full av stein

(yeah, yeah)

alle sier “det går over”, men når skjer det med meg?

Jeg er bare Johannes, prøver være sterk

men jeg drukner i et rom med alle lysene på

skriker inni hodet, men det høres aldri høyt

så jeg legger alt i rappen, lar den bære min støv

Kanskje en dag

ser jeg tilbake og ler av det her

men akkurat nå

er det mørkt i hver eneste vei jeg ser

Jeg er bare Johannes, født i null-seks

står i speilet, men jeg kjenner ikke den her

hjertet mitt er tungt, som en ryggsekk full av stein

(oh-oh)

alle sier “det går over”, men når skjer det med meg?

Jeg er bare Johannes, prøver være sterk

men jeg drukner i et rom med alle lysene på

skriker inni hodet, men det høres aldri høyt

så jeg legger alt i rappen, lar den bære min støv