Stødig som ett fjell

Alltid der, og svaret var ja,

uansett hva vi trengte, uansett hva det var.

Kjell, du var vår stødige mur,

med latter og varme, trygg og god,

en helt egen plass i familien vår.

På Åmøya hadde du hjertet ditt,

i folket, historien og stedet ditt.

Gamle skatter, minner fra før,

ting med historier du aldri lot dø.

Og kom vi hjem til Øverstuen igjen,

sto vaflene klare – og døra var åpen.

Da mamma flyttet og øya ble langt av sted,

ble huset ditt stedet jeg kom hjem til igjen.

Du tok vare på oss som dine egne,

og aldri behøvde vi lure på hvor vi hørte til.

Kjell, du er savnet, mer enn ord kan si,

du var trygghet og hjem, en del av våre liv.

Du stilte opp når verden forandret seg,

med latter og varme viste du vei.

Og selv om stolen din nå står tom,

vil Øverstuen alltid hviske om

han som alltid sa ja,

han som alltid var der.

Du ble gudfar til min eldste gutt,

og fulgte meg opp kirkegulvet en gang.

Da livet senere tok en annen vei,

sto du like stødig ved siden av meg.

Blant så mange onkler og tanter vi har,

var det likevel bare én som var akkurat som deg.

Kortene kom fram når kvelden falt på,

og vi visste jo alle hvordan det skulle gå.

Du jukset litt – bare for stemningens skyld,

og lo når vi andre avslørte din skyld.

Og Øverstuen ble etter hvert et museum,

fylt med gamle skatter og historier du fant.

Nå er de mer enn ting fra en svunnen tid,

de bærer litt av deg videre i våre liv.

Det vil alltid finnes et hjem på Åmøya,

i minnene om Øverstuen og deg.

I vafler rundt bordet, i kortspill og latter,

i familien du elsket og alltid tok vare på.

Kjell, du var vår stødige mur,

en plass i våre liv ingen andre kan ta.

Du kan aldri erstattes,

og du vil aldri bli glemt.

For så lenge vi forteller historiene,

så lenge latteren din lever blant oss,

vil en del av deg alltid være her –

hjemme, sammen med oss. ❤️