Vers 1
Jeg våkna en morgen, sola hang lav i sky,
tok på vesten min og kjente, ja, i dag skal jeg ri.
For når motoren brummer, da vet jeg hvor jeg skal dra —
ned til HYDRA‑klubben, der brødrene mine er fra.
Refreng
For vi kjører, ja vi kjører, gjennom regn og vind og snø.
HYDRA MC i hjertet, det er mer enn bare å kjøre og dø.
Det er brorskap, det er latter, det er veien som er vår gud.
Når vi ruller sammen, får jeg ekte HYDRA‑blues i blodet mitt.
Vers 2
Nede på klubbhuset, der lukter det kaffe og krom,
og praten går lett om turer, og alt vi har gjort og som kom.
Noen skrur på en gammel sykkel, noen planlegger neste tur,
men alle vet at HYDR‑ånden, den står stødig og den er pur.
Refreng
For vi kjører, ja vi kjører, gjennom regn og vind og snø.
HYDRA MC i hjertet, det er mer enn bare å kjøre og dø.
Det er brorskap, det er latter, det er veien som er vår gud.
Når vi ruller sammen, får jeg ekte HYDRA‑blues i blodet mitt.
Bridge
Og når natta faller stille, og motorene får hvile litt,
står vi rundt bålet og kjenner, dette livet — det passer så godt og fritt.
For veien er lang, men vi går den aldri alene,
HYDRA‑familien holder sammen, gjennom solskinn og regnfulle grener.
Siste refreng
Ja, vi kjører, alltid kjører, samme hvor veien snur.
HYDRA MC for livet, det er mer enn en klubb — det er kultur.
Så løft glasset, bror og søster, for fellesskap, frihet og lys.
Dette er vår historie, dette er HYDRA‑blues.