Betongens tårer

(Vers 1)

Sola går ned, men jeg merker det knapt

Teller alle sjansene jeg vet jeg har tapt

Sitter i et rom som har blitt altfor trangt

Hodet mitt er nære, men tankene er langt... av sted

Prøver å puste, prøver å se

Men vekta på skuldrene drar meg bare ned

Ser på skjermen, ingen som ringer

Leter etter frihet, men har klippa mine vinger.

(Refreng)

Og jeg går alene gjennom tomme gater nå

Leter etter svar som jeg aldri kan få

Hjertet er kaldt, som en vinter i nord

Sitter igjen med de bitreste ord

Ja, prisen er høy for de korta vi fikk

Ser tomheten lyse i hver brors blikk.

(Vers 2)

Blålys i speilet, vi lærte å løpe før vi lærte å gå

Gatene er kalde, her er det ingen som vil forstå

Vi drømte om gull, men våkna opp i aske

Måtte fylle lomma bare for å ha noe å vaske

Brødre bak murer, og brødre under jorda

Vi snakker ikke mye, vi holder bare orda

Hver gang jeg ser opp, føles himmelen så lav

For i dette spillet her, ender reisen i en grav.

(Refreng)

Og jeg går alene gjennom tomme gater nå

Leter etter svar som jeg aldri kan få

Hjertet er kaldt, som en vinter i nord

Sitter igjen med de bitreste ord

Ja, prisen er høy for de korta vi fikk

Ser tomheten lyse i hver brors blikk.

(Vers 3)

Jeg sitter ved steinen, og tårene brenner som syre

De sier "la det gå", men de vet ikke hva dette vil styre

Jeg savner den latteren, jeg savner den lojale stilen

Nå ser jeg bare ansiktet ditt i den siste hvilen

Men savnet har mutert, det har blitt til et iskaldt hat

De som tok deg fra oss, de skal aldri få spise fra vårt fat

Hver gang jeg lukker øya, ser jeg skyggen av det som skjedde

De trodde de vant, men de har alt i verden å redde.

(Outro)

Blodet krever sitt, og natta er lang

Dette er mer enn en tekst, dette er din siste sang

Sorgen ble til bensin, og nå tenner jeg på

De skal føle det samme som vi føler på nå...

Ingen nåde.