Life

Vi kom hit uten kart og kompass,
med åpne hender og stille håp.
En liten gnist i mørkets glass,
et første skrik, et første rop.
Vi lærte navnet på vind og regn,
på savn og glede, natt og dag.
Og sakte vokste vårt indre tegn –
en sti vi kaller hjerteslag.


For livet er en bølge mot strand,
det løfter oss høyt og trekker oss ned.
Vi mister litt, men finner et land
av styrke og kjærlighet, fred.
Og selv når stormene river og slår,
og himmelen mørkner i sinn –
så tennes et lys i det minste vi får:
Vi lever. Vi faller. Vi går videre inn.


Noen dager er sol over hav,
andre er skyer så tunge og grå.
Vi bærer både latter og krav,
og arr vi ikke alltid kan nå.
Men i hvert pust finnes en sjanse til,
å begynne igjen, om så i det små.
For livet hvisker: “Stå stille litt –
og kjenn at du fortsatt kan gå.”


For livet er en bølge mot strand…
(det løfter oss høyt og trekker oss ned…)
Vi mister litt, men finner et land
av styrke og kjærlighet, fred.
Og selv når stormene river og slår,
og natten virker for tung –
så banker et håp gjennom alle våre år,
i gammel kropp og ung.

Det er i møtet med andres blikk
at verden får farger og form.
Et vennlig ord, et øyeblikk –
kan stilne den hardeste storm.


Ja livet er mer enn vi kan forstå,
en gave av tid vi får låne.
Så hold i hverandre, la hjertet slå –
selv under den blekeste måne.
For vi er her nå, i et flyktig sekund,
med alt vi har elsket og sett.
Og midt i det sårbare, sterke og sunt
er livet – et under, så rett.

Majestic Orchestra with Cinematic Strings and Uplifting Brass, male