Det luktar tjære, tau og salt,
ei brygge mørk og værbitt kalt.
Vi sto der unge, så mot hav,
mot horisonten – djup og grav.
En gammel skute la frå land,
med drøm og slit i samme hand.
Refreng (fyldig, alle stemmer – åpne harmonier)
Havet e i oss – i blod og sinn,
i storm og stille, tap og vinn.
Når bølgan slår mot baug og bryst,
står vi i lag med nordnorsk lyst.
Ååå – vi bær det med oss kvar vi går,
havet i oss – år etter år.
Vi har kjent mørke vinternett,
der stjernan brenn i kulde tett.
Og sett ei sol som aldri dør,
stå rød og mild bak fjell og rør.
Vi har mista menn i bølgeslag,
men reist oss støtt – i samme lag.
Havet e i oss – i blod og sinn,
i storm og stille, tap og vinn.
Når bølgan slår mot baug og bryst,
står vi i lag med nordnorsk lyst.
Ååå – vi bær det med oss kvar vi går,
havet i oss – år etter år.
Og når vi ein dag legg åran ned,
og ser vårt liv i kveldens fred,
da høre vi det samme sus –
frå barndoms brygge, naust og hus.
Havet e i oss – i sjel og sang,
i sterke hender, røst og klang.
Så lenge vinden finn vår kyst,
skal våre stemmer bære lyst.
Ååå – vi står som fjell mot himmel blå,
med havet i oss – for alltid nå.