Old man

Han sitter stille ved vinduet sitt

ser ut på livet som en gang var ditt

kaffen er kald, og klokka går

men ingen banker på i år

Bildene står på en støvete hylle

smil som en gang fikk huset til å fylle

med latter, liv og varme ord

nå er det bare stillhet som bor

En ensom gammel mann i et stille rom

med minner som kommer, og minner som kom

han lever i går mer enn i dag

og savnet har blitt hans faste lag

Han husker en hånd som holdt så fast

en stemme som sa at tiden gikk for raskt

nå er det bare vinden som svar

og nettene føles så tunge og klar

Men innerst inne brenner et håp

om at noen en dag vil høre hans rop

at døren går opp og noen står der

og sier: “Jeg ser deg, du er ikke her alene mer”

En ensom gammel mann i et stille rom

med minner som kommer, og minner som kom

han lever i går mer enn i dag

og savnet har blitt hans faste lag

Så lyser en kveld opp litt mer enn før

en skygge som banker forsiktig på dør

og kanskje, bare kanskje i kveld

er han ikke helt alene likevel