Stille desember

Når desember faller ned

over gata der jeg går

tennes lys i hvert et vindu

som om noen hvisker: “nå er du nær”.

Og jeg stopper for å kjenne

den stille ro som følger med

når det gamle året puster

sine siste øyeblikk av fred.

Og jeg vet at noen minner

blir litt sterkere i år,

men jeg bærer dem i hjertet

og lar dem vise meg hvor jeg står.

For når snøen laver ned

blir alt litt enklere å se

at vi trenger hverandre

mer enn vi kanskje tror.

Og i dette vinterlyset

kan jeg kjenne at jeg bor

i noe større enn meg selv

når desember faller ned.

Det er et bord som alltid venter

på de som banker stille på

ingen latter er for liten

ingen vei for lang å gå.

Og når stjernene får skinne

over by og over land

vet jeg at varme kan finne

hver eneste tomme hand.

Så jeg sender ut en tanke

til de veiene vi gikk

og til alle som jeg møter

med et varmt og vennlig blikk.

For når snøen laver ned

blir alt litt enklere å se

at vi trenger hverandre

mer enn vi kanskje tror.

Og i dette vinterlyset

kan jeg kjenne at jeg bor

i noe større enn meg selv

når desember faller ned.

Og kanskje er det dette

som gjør desember til noe mer

den stille følelsen av nærhet

som finner frem når alt blir hvitt og ler.

Så jeg åpner døra varsomt

for en verden som vil inn

lar natten synge rolig

og håpet finne veien min.

Når snøen laver ned

blir alt litt enklere å se

at vi trenger hverandre

mer enn vi kanskje tror.

Og i dette vinterlyset

kan jeg kjenne at jeg bor

i noe større enn meg selv

når desember faller ned.