Når desember faller ned
over gata der jeg går
tennes lys i hvert et vindu
som om noen hvisker: “nå er du nær”.
Og jeg stopper for å kjenne
den stille ro som følger med
når det gamle året puster
sine siste øyeblikk av fred.
Og jeg vet at noen minner
blir litt sterkere i år,
men jeg bærer dem i hjertet
og lar dem vise meg hvor jeg står.
For når snøen laver ned
blir alt litt enklere å se
at vi trenger hverandre
mer enn vi kanskje tror.
Og i dette vinterlyset
kan jeg kjenne at jeg bor
i noe større enn meg selv
når desember faller ned.
Det er et bord som alltid venter
på de som banker stille på
ingen latter er for liten
ingen vei for lang å gå.
Og når stjernene får skinne
over by og over land
vet jeg at varme kan finne
hver eneste tomme hand.
Så jeg sender ut en tanke
til de veiene vi gikk
og til alle som jeg møter
med et varmt og vennlig blikk.
For når snøen laver ned
blir alt litt enklere å se
at vi trenger hverandre
mer enn vi kanskje tror.
Og i dette vinterlyset
kan jeg kjenne at jeg bor
i noe større enn meg selv
når desember faller ned.
Og kanskje er det dette
som gjør desember til noe mer
den stille følelsen av nærhet
som finner frem når alt blir hvitt og ler.
Så jeg åpner døra varsomt
for en verden som vil inn
lar natten synge rolig
og håpet finne veien min.
Når snøen laver ned
blir alt litt enklere å se
at vi trenger hverandre
mer enn vi kanskje tror.
Og i dette vinterlyset
kan jeg kjenne at jeg bor
i noe større enn meg selv
når desember faller ned.