Regn og vind

Regnet slår mot ruta mi i kveld

vinden hvisker lavt om alt som skjedde selv

gater speiles i et grått og stille hav

og jeg går alene, uten svar

Skyene bærer alt jeg aldri sa

ord som falt, men aldri helt ble bra

I regn og vind, der står jeg igjen

mellom minner og det som kunne vært en venn

og alt jeg mistet, driver stille bort

i regn og vind blir alt så stort

Gamle spor i sanden skylles vekk

navn vi skrev, er borte – ett for ett

lyset flimrer svakt i byen der

som om noen fortsatt venter her

Kvelden holder fast i det som var

men slipper aldri helt det jeg har

I regn og vind, der står jeg igjen

mellom minner og det som kunne vært en venn

og alt jeg mistet, driver stille bort

i regn og vind blir alt så stort

Kanskje vinden en dag snur

bærer med seg håp i hvert et spor

og regnet vasker bort det som gjør vondt

så hjertet mitt kan finne grunn

I regn og vind, finner jeg min vei

gjennom mørket lyser noe svakt i meg

og det jeg mistet, blir til det jeg er

i regn og vind… er jeg fortsatt her